Johor Bahru, 15. november 2019

I dag gikk ferden til Johor Bahru som ligger syd i Malaysia, rett over grensen fra Singapore.

Etter å ha lest en god artikkel om å komme seg dit med offentlig buss ble dette valget.

Metroen fra Singapore sentrum ble etterhvert en forstadsbane så jeg fikk sett deler av Singapore som er mer «landsbygd» – det vil si at det er åpne områder mellom skyskraperne og de høye boligblokkene.

En lang busskø ble raskt en full buss og så gikk ferden mot nord. Jeg var mentalt forberedt på mer venting og kaos, men to grenseposter og en bilkø ble forsert på rundt en time.

Tradisjonen tro gikk jeg meg vill i et par kjøpesentre før jeg endelig kom ut på gaten. To forskjelloge verdener.

Johor Bahru har også sin Little India så turen gikk dit først.

Her ble det også en god lunch – som seg hør og bør når man besøker Little India i en by i Malaysia på utflukt fra Singapore så måtte det bli Thailandsk.

Curryene under er såkalte River Boat noodles – som vel kan kalles thai tapas.

Mens Singapore er striglet, så er hjørnene litt rundere og sidene litt mer ujevne her.

Her er også turister (i hvert fall i de gatene jeg gikk) litt mer uvant, men velkomne, og man får forsiktige tips og råd om hvor man skal spise eller gå.

Sikkert finere greier å se annetsteds i byen, men i dag ville jeg bare drive rundt i små og rare gater.

Her er det ingen regulerte Hawker sentre for gatemat, her er det ekte vare i bakgatene – kulinarisk og hygienisk rulett.

Mitt valg for en ettermiddags-snack falt på et underlig sted under en bro, der de stekte fylte pannekaker som kunne fortæres med et godt utvalg av mer eller mindre identifiserbare curryer.

Den fine artikkelen hadde imidlertid ingen detaljert beskrivelse av hvordan man kom til bussen tilbake til Singapore.

Etter litt prøving og feiling traff jeg riktig – ingen skilting til Singapore men derimot til Woodland, som er navnet på grenseovergangen. Godt å vite.

Oppsummert? Den delen av Johor Bahru – eller JB som det kalles – som jeg opplevde var en kontrastfylt og fin by, fra 24 timers 5 etasjers shopping til småbyaktig «ville østen» bakgater.

Og hyggelige innbyggere, som bare ville si hei og velkommen, uten noen baktanker. Og slikt teller.