Vigo, 2. august 2019

Vigo har en nydelig beliggenhet, i en stor bukt med bebyggelse hele veien rundt.

Men jeg har  ennå ikke helt fått taket på byen (heldigvis har jeg tid igjen) og jeg synes foreløpig at det er noe planløst og tilfeldig over byen.

Her er min oppskrift på «Sjøfront med bismak a la Vigo»:

Start med en by som ligger i en fin skråning ned mot sjøen.

Sett en høy bygning rett foran, gjerne rundt 18 etasjer.

Tilsett så en gjennomfartsåre, helst 4 filer.

Strø over et kjøpesenter, gjerne svart og kantete.

Til slutt, gjem den fine marinaen godt bak alt dette.

Vigo er en forholdsvis ung by, som først begynte å vokse rett før renessansen startet. 

Men den har allikevel mange grønne lunger, samt et flott festningsverk som ligger på høyden midt i byen.

Der var jeg på det varmeste i dag, kunne vært bedre timing både i forhold til temperatur og lysforhold. 

Men det var flere kriker og kroker i parken, og nok av både skygge og vann.

Derfra kunne også industrihavna  sees, men denne var mye mer bortgjemt enn den i Ferrol.

Og så kunne man også se ut i havgapet, neste land etter dette er Nord-Amerika.

En flott utsikt, og et praktfullt anlegg. 

Vigo er av mange ansett som sjømat-hovedstaden i Spania, og til lunch i dag smakte jeg blant annet på denne deilige Salpicon med ulik sjømat.

I kveld skal jeg ut og spise godt, og så her jeg ikke helt bestemt med for hva jeg skal gjøre i morgen. Kanskje en strandtur, eller en båttur?

Avslutter med et glimt fra dagen, noe man ikke ser på gata i Oslo, selv ikke på Grønland.