Ribadesella, 21. juli
I likhet med mange steder i nærheten, en badeby hvor livet går rolig.
Beliggenheten, ved foten av fjellkjeden Picos de Europa, der hvor elven San Miguel forsøker å finne kysten, har skapt forutsetninger for store grottedannelser.
Så i dag har jeg vært under jorden, først i en av verdens fem beste steder for hulemalerier, kalt Tito Bustillo-grotten.
Fullt fotoforbud der inne, og det hadde uansett vært umulig å gjengi skalaen. Den delen som er åpen for publikum (15 stk av gangen) ligger 700 meter inn i fjellet,
Dimensjonene er ufattelige, bredden og høyden er enkelte steder som motorvei-tunnel, andre steder smale passasjer.
Og inn hit gikk altså våre forfedre for 10-15 000 år siden og malte hester, bison og reinsdyr.
Det mest kjente, et hestehode, er her avfotografert fra en plakat:
Det er verdt å lese mer om dette:
Men magien av å stå i tusmørket og se disse bildene tre frem finnes ingen link for, her må du forsøke å bli en av de ca 15 000 som får tilgang i løpet av et år.
En annen del av samme grottesystem ligger 166 trappetrinn opp, og er en massiv kuppel med en lys-sjakt på toppen. For de som har vært i Roma, som Pantheon, bare dobbelt så bred og høy.
Men la oss stige opp igjen – i dag hadde jeg min første etappe med Feve – en smalsporet jernbane som jeg skal ha flere reiser med i ukene som kommer.
Snirklende langs kysten og ved foten av fjellene får man en annen vinkel enn fra veien.
Så rakk jeg også noen riktig gode kroketter i dag, hjemmelagde Cecina-kroketter med tomat- og paprikasaus.
Men nå er det slapp tid, på balkongen til lyden av bølgeskvulp.
Kanskje blir det noen runder i bassenget før middag?
I morgen forlater jeg kysten for noen dager, da skal jeg opp i fjellene til Covadonga.
Pellereiser 