Juli 2018

Lourdes er et sted det ikke er så lett å glemme. Det er et spesielt sted. Samtidig er dette et av de stedene som jeg oftest har blitt spurt «hvorfor dro du dit?!».

Vel, bortsett fra at det lå praktisk til på bilturen vi var på, så hadde jeg jo lest nok til å forstå at det ville være annerledes.

Men det er klart at når man møtes av en relativ stor samling rullestoler i hotellresepsjonen, da kan man begynne å undre.

For å forklare hva Lourdes er så må vi bli kjent med Bernadette.

I 1858, da 14 år, hadde hun en rekke visjoner av Jomfru Maria ved en kilde i byen, som skal ha sagt til henne; «bygg en kirke, kom i prosesjoner, drikk av vannet».

Som sagt, så gjort, og dette er nå et av de fremste pilegrims-målene for den katolske kirke, da vannet fra kilden tros å ha helbredende kraft.

Og det er et prakfullt kirkeanlegg de har bygget.

Det er også en underjordisk kirke på området som også var et spesielt skue.

Men nå er dette blitt storindustri, og det er her man bare må måpe.

For når lange karavaner av pilegrimer klar for helbredelse blir trukket i ponni-vogner til sin tilmålte 15 minutter gudstjeneste med påfølgende besøk til kilden så blir jeg litt målløs av skuet.

Og når Bernadette, som selvsagt forlengst selv har blit kanonisert, er gjenstand for egen fokus i form av for eksempel et teaterstykke så er det også tid for refleksjon.